Pinsevennenes pastorer og ledere

Dette bildet har navnet "Madness". Sier litt!

 

Det er ca 40000 tusen mennesker her i Norge som er pinsevenn, 40000 tusen mennesker. Mange av dem blir værende der livet ut.

 

Jeg var selv pinsevenn i et tiår, og på den tid ble jeg gift og skilt og hadde en berg og dalbane kristenliv. I en periode gikk jeg fra å være en brennende kristen og ba med frelse for mennesker, til å bli, etter kristendommens lære, en synder der fallet for var stort. Men trut og jevnt var jeg trofast mot pinsebevegelsen, tross mine nederlag inntil jeg forstod at deres praksis ikke var forenlig med min logikk. Da meldte jeg meg ut og gikk tilbake til den DNK (Den Norske Kirke).

 

Når jeg har vært utenfor i en del år og kommet frem til at Guds kan ikke eksistere. Jeg er en godt voksen mann 50+ og man skulle jo tro at jeg er smartere enn pinsevenner, uansett hvilken utdannelse de enn måtte ha.

 

For, når vi alle, både hedninger og kristne er skjønt enig at troll, nisser, alver hører eventyrene til, blir Gud og hans engler sett på som troverdig bevis av kristne og samtidig rister de på hodet av mennesker som liker å forbinde Julenissen med Jul.

 

Hva får dem til å elske en usynlig person som står klar å kaste dem i evig pine i helvete hvis de blir en lunken kristen i følge Åpenbaringsboken?

Hva gjør til at de oppfatter at denne personen elsker dem?

 

 

Det er sikkert mange grunner til. Jeg ignorerte ubehagelige spørsmål og var overbeviste om at Gud hadde full kontroll. Skal man gå ut i fra pinsevennenes medlemstall så er det vel 40000 tusen mennesker i Norge som ikke klarer, skjønner eller vil tenke over dette. Tross av at vi lever i 2017 og vet mye mer i dag enn vi gjorde for f.eks 100 år siden. Vitenskapelig dokumentasjon blir ignorert til fordel for en fordummende tankegang som er av all hinsides fornuft som hører hjemme i fantasi sjanger som Ringenes Herre og Game of Thrones. . Og det verste er at det er ca 40000 personer her i Norge som tenker slik skal vi gå ut i fra Pinsevennenes medlemstall ++ de andre kristne trosretningene i Norge. Da er vi oppe i 225 507 medlemmer pr 2007 der av Pinsevennene er størst, sett bort i fra andre religiøse samfunn som Islam , hindu osv.

 

Når jeg tenker tilbake på den tid som aktiv medlem i en pinsemenighet husker jeg fra sommerstevne på Hedemarkstoppen at godt voksne, oppgående, samfunnsopplyste oppgående voksne menn og kvinner som viste at de hadde gode kritisk- og vurderingsevner. Mange av dem hadde en pastor-tittel og andre viktige leder-stillinger i Pinsemenighetene. Men deres suverene evner kom til kort når kristendommen og dets fyrste kom inn i bildet. Mange av den, ledere og andre (Ikke alle) fremstod som hyggelige utadvendte karismatiske mennesker der en fikk en slags fortrolighet.

 

Men mange nok vil bli, og har blitt overrasket av å erfare at dette hyggelige menneske ikke alltid er så hyggelig det gav inntrykk av. Noe jeg vil skrive mer om på min neste blogg. Det mange erfarer er ignorering, liten sans for humor, ovenfra og ned holding, sårer sine underståtte med harde bibelord uten å føle skyld. Dem i et nøtteskall!

 

Som oftest er ikke dette deres engetlige menneskelige natur, for det er religionen som de innehar som gjør dem slik. Noe avhoppere fra karismatiske kristne menigheter kan erkjenne.

 

En youtube video om en pentacostal pastor som ble Ateist. Han kom i tvil om Guds eksistens og deres lære og praksis og gradevis gikk han over til å være ateist. Han så mirakler og under men sa at dette var ikke bevis for Guds eksistens for det var helt andre årsaker til.

 

En Pastor/forstander som innehar de kvalikasjonene til en lede en menighet fra 10- 1000 personer må denne pastoren være i sine fulle fem. Og da blir det for meg uforståelig at de tror på en usynlig person som de ikke har bevis for. For mange må jo erkjenne at folkeventyrer og beretninger i bibelen ligger i samme kategori.

 

Det som kom fra talerstolen var ofte uforståelig tåkeprat som gav ingen mening. Jeg slet ofte med å gripe fatt i poenget med talen, ofte var talerne uforberedt til preken og slet der på talerstolen for å finne noe å tale om som skulle vare i en time. Også kan jo man bare ligge til at kristendommen er ulogisk og uforståelig i seg selv. En gang ba en taler midt under en preken at Gud måtte gi han ord han kunne tale, han lette i bibelen og lirte fra seg en masse usammenhengende tøv.

 

Også en tale jeg hørte nylig på radioen som var om Israel der muslimene fikk på pukkelen mens Jødene var flinke og skrøt hemningsløst om deres teknologiske fremskritt som alle nasjoner ville ha. I løpet av talen kombinerer han en  gammel dames (profet)syn som levde i Valdres på 50 tallet med dagens utenriks- og Midtøsten politikk. En persons syner som en tidl. Oxford student etter mange år brakte frem i kristenmedia! Og det blir sett på å være en dokumentert sannhet, ikke bare hos Oxford studenten men også hos de aller fleste godt voksne pinsevenner.

 

Ofte snakker talerne ut fra egne erfaringer der de forventer at dette også passe for alle tilhørene, ja alle mennesker i verden. Jeg hørte nå nylig på radioen en ung pastor som sa at han var trøtt av å høre at andre si at man burde satse på utdannelse. Horribelt, jeg blir uvel av å høre noe slikt. Lederskapet i den menigheten jeg gikk i hadde fordommer mot utdannelse. Da jeg begynte på Bachelor utdannelsen gikk ikke det i god jord. Jeg tror dette er holdningen i mange fri-menigheter uten at jeg dokumentere det. Utad vil de si at at utdannelse er bra, men innad gjennom taler og adferd viser det stikk motsatt.

 

Pastorer og andre kristne i karismatiske menigheter må gjerne syntes synd i meg, det har de lov til, vi lever tross alt i et fritt land der alle kan si det det de mener så lenge man ikke trakasserer noe. Men den dagen, hvis den kommer, vil ikke jeg være i dine sko når du selv erkjenner at det du brukte mange år på ikke annet er en oppspunnet myte. For da skjønner du at du med dine medarbeidere har ledet hundre-vis, kanskje tusenvis av mennesker inn i en dogme som begrenser deres frihet.

 

For demokrati er det lite av. For å ikke snakke angeren om alle de årene, spesielt ungdomsårene, den tiden man tar viktige valg for det lange liv, kaste bort på en en organisasjon som er bygget opp på et destruktivt livssyn. Et livssyn som stadig står i strid med det sekulære og egne selvstendige valg og verdier og sunn fornuft. Og hvem måtte det gange? Ingen. For bedre blir det ikke når man er med å formidle en fordummende lære.

 

Jeg kastet bort de beste årene av mitt liv til fordel for pinsevennene. Jeg var singel i mange år i sekten og nektet meg selv å ha det gøy å ta selvstendige valg i livet. Jeg ble usosial og dømmende som satte venner og familie mot meg, og ble sett på som en raring. Noe som jeg opplevde i barndommen. Det ble et trist liv der det eneste jeg hadde å se frem til var møter og møteserier, da trodde jeg store ting skulle skje. Men det skjedde lite på slike møter. Men pastoren var alltid fink til å innbille seg selv og andre å påsto at det skjedde mye og alt annet av negative opplevelser ble ignorert.

 

Du som er kristen, du bestemmer selv hva du vil, om du vil tro på Gud og alle de fantastiske mirakelfortellingene som kun skjer i fantasien til han som forteller det, eller komme ut av boblen for å se den virkelige verden. Ditt valg!

 

 

 

 

ud

Noe å tenke på ... kjære venner?

 

Ligg igjen noe kommentarer hvis du har noe på hjertet.

 

Navn på aktuelle personer må ikke forekomme, de innlegg blir slettet.!

 

E-mail: fremtid30@outlook.com

 

Lev lenge og fremgangsrikt!


 

Lærer! Jeg har smør inni i knærene.


 

 

Lærer! Jeg har smør inni i knærne. Kom det fra en fjerdeklassing på en Norsk skole en gang på tidlig 70 årene i en skoletime. Læreren lo av uttalelsen sammen med resten av klassen fordi hun syntes det var så naiv og morsom direkte uttalelse fra en impulsiv søt liten gutt. For eleven sa dette i fullt alvor for det måtte det være smør inni knærne som fungerte som smøring i kneleddet slik at beina ikke kunne være i ro.

Mitt navn er xxx og jeg har ADD/ADHD, en slags kombinasjon. Og denne fjerdeklassingen var meg.

På 70 tallet var ikke ADHD kjent Norge, mulig i USA. ADHD konsentrasjonsvansker, treghet, vimsete, uro i kroppen, uagering osv. Men det var min barnslige forklaring på symptomer på ADHD. Det jeg kjente var en slags krampe i beina. Jeg måtte bevege på dem, riste osv. og da følte det som at jeg hadde smør inne knærne. Jeg så for meg at jeg kunne stikke en nål inn i knærne med tilkoblet en liten slange så at jeg kunne tappe ut smøret slik at krampen gikk vekk. Akkurat som at man har lyst å trekke ut en verkende tann.

Jeg er nå 51 år og på mine 50 år fikk jeg diagnosen ADD/ADHD. 40 for sent! Men glad for at jeg nå vet det. Men alikavel, 40 for sent!.

Jeg tenker, det er så mye som kunne vært unngått hadde dette blitt oppdaget da jeg var barn. Jeg hadde elendige skoleresultater. I den gule karakterboken min "Hjem Skole" var det en setning som gikk igjen fra andre til sjette klasse"xxx har problemer med å konsentrere seg" Jeg hadde en rar oppførsel som gjorde at jeg ble kaldt for tomsing både av voksne og barn, dum osv.  Var veldig sårbar og gråt mye åpenlyst på skole, var trøblete med andre elever. Fikk alltid høre at jeg kunne hvis jeg ville. For noen gang kunne jeg vise stor innsats på skolen også dabbet det av, jeg klarte ikke mer, døren var låst. Man kan ikke gå gjennom en låst dør, for jeg kunne ikke, aldri så mye jeg ville. Det ble for mye informasjon å sortere, og de, skolen, kunne ikke finne noe galt med meg. For jeg måtte jo bare ta meg i sammen og jobbe hardt fordi jeg var jo en sånn søt og snill gutt, den søteste gutten i klassen fikk jeg høre her forleden.

Dette fulgte meg og frem til i dag og har glidd over i en annen form. Jeg klarte å utdanne meg til elektro-ingeniør, mot alle ods med elendige resultater og brukte lang tid på studier. Har aldri funnet meg til rette i arbeidslivet og har hatt mange jobber.  Har hatt mye problemer i voksenlivet som jeg ikke vil snakke om.  Har aldri hatt ordentlige venner. Har ofte hatt dårlige relasjoner til mennesker. Være sosial, som å være med andre som på en arbeidsplass, der de sier er bra. Jeg skjønner det ikke, for jeg trives best å være alene for meg selv og putle med mine ting og høre på radio, NRK alltid Nyheter. Jeg kan være sosial, men det er for en kort stund. Ikke 8 timer 5 dager i uken. Dette er basert på erfaringer i arbeidslivet kontra min ADHD. 

Bortsett fra Pink Flyd så har jeg aldri vert så interessert i Bob Dylan, Rolling Stones, ja pop musikk med artister. Men jeg elsker elektronisk musikk, Vangelis, Jean Michel Jarre (var på konsert av han, Selv om anmelder i avisen slaktet konserten opplevde jeg at det var den beste konserten jeg har vert i), Terange Dreams, Claus Schulse osv. Musikk jeg kan drømme meg bort i uten å ta stilling til engelske tekster som jeg ikke vet helt forstår. Nok Nok in the heaven stone.. door.. et eller annet nei, det får andre ta seg av.

Jeg forsto ikke hva som var galt, andre kunne holde ut med ting, lære ting og fungere i arbeid og behersket livet på en bra måte. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke klarte det, raringen som stadig tabbet seg ut og som stort sett var som en klovn. Jeg har blitt ledd av, trakassert, dum i hodet, kommentarer som "tenker du da?". Kommentarer om mitt hode var ikke fremmed for meg i arbeidslivet. alltid blitt sett på som en som man ikke tar så høytidig, stort sett hele livet.

I tenåringstiden ville ingen jenter ville være sammen med meg, kom jeg sammen med en jente varte det ikke lenge. Stort sett problemer med kjærligheten i oppvekst og i godt voksen alder. Jeg var en gang sammen med en søt jente. Det gikk bra helt til broren hennes fikk høre om min fortid som "tomsing,raring" av en kamerat som viste hvem jeg var. Da ble hun fortalt at hvis andre se henne på bussen sammenn med meg ville de også tro at hun og var en raring. La meg si det slik, jeg forstår deres reaksjon, jeg ville reagert på samme måte men kanskje valgt mitt ordelag i omhu. Jeg bor fremdeles i samme området og siden gang har tanken sneiet meg når jeg går inn på bussen eller går til butikken på mitt hjemsted om det er noen der som husker meg fra den tid og vil tenke "Der har du den raringen." Det plager meg ikke, men jeg kunne vært foruten.

Du som barneskole(hage)lærer(Ja, du finner helt sikkert grammatiske skrivefeil på den bloggen, men nå vet du hvorfor). Hva om du fikk en slik direkte kommentar anno 2017, hva er din reaksjon, ville du ledd? Nei selvfølgelig ikke, ikke etter det vi vet i dag. Men heller ikke på den tid var uvitenhet noe unnskyldning. Nei, det er til å grine av, når skolen ikke en gang tok de signalene når jeg som barn sa at jeg hadde vondt i min kropp ble det bare ledd bort. Slike ting som burde har vært ganske innlysende uavhengig om man hadde kunnskap om ADHD/ADD. Med andre ord, man trenger ikke å ha kjennskap til ADHD eller annen sykdom for å ta et barn på alvor at han/hun har vondt i kroppen. Det ville jo være graverende hvis man lo av et barn som klagde smerter i underlivet fordi man ikke var kjent med seksuell overgrep.

Hadde min lærer tatt meg på alvor og tatt handling etter min uttalelse, så kunne ting vert annerledes.  For det er definitivt ikke noe å le av.

Status i dag er at nå er jeg uten jobb, har vert det i over et år og er sykemeldt fra å være aktiv arbeidssøker på NAV. Jeg ansvar for å trygge hverdagen til mine to små barn slik at de kan se deres far som alltid stiller opp for dem og trygger deres fremtid.

Dette er en forenklet utgave min opplevelse med ADHD kontra lære og relasjoner til andre mennesker. Jeg kan fortelle mye mer men velger å stoppe her. Hvis noen kjenner seg igjen i min fortelling bør du ta kontakt med psykolog, for i dag er vet de mye mer og kan hjelpe deg med samtaler og medisiner. Hvis du vil vite mer om ADHD kan du søke det på Google og Youtube. Der kan du finne mye interessant informasjon.

Jeg vil være annonym, men hvis du vil vite hvem jeg er så send meg en mail fremtid30@outlook.com.

Og du er velkommen til å skrive inn en kommentar. :) Jeg driver ikke med aktiv sensur. ;)

Lev lenge og fremgangsrikt! Leonard Nimoy



 

 

Les mer i arkivet » April 2017 » Januar 2017
hits